Skip to main content

Privatleasing

Privatleasing er blitt mer og mer vanlig i Norge de siste årene.

En leasingavtale gir kunden bruksrett på bilen til en avtalt pris pr mnd i en avtalt periode. Leasing fungerer fint for de kundene som er opptatt av trygghet, driftsikkerhet og et forutsigbart bilhold. Selskapet du leier av har eiendomsretten til bilen, mens du som leietaker har bruksrett og vedlikeholdsplikt. Det gir deg altså bruksrett på en helt ny bil til en gunstig pris.

Ved leasing binder man ikke kapital, man avtaler restverdi ved kontraktsinngåelse og det gis garanti på bilen hele leieperioden. Restverdi er bilens verdi etter endt leieperiode. Ved inngåelse av avtale får man tilbud om service og vedlikeholdsavtale, forsikring mm.  Kunden er selv ansvarlig for forsikring, vedlikehold og service. Man er pliktig til å følge bilens serviceprogram. Før man avslutter leasingperioden leveres bilen inn på taksering. Det gjennomføres da en takst på evt skader/slitasjer utover det normale hos NAF. Overkjørte kilometer beregnes i henhold til leasingkontrakten.

En privatleasing periode varer normalt fra 3-5 år, og man kan søke om ny leasingavtale etter endt periode. Privatleasingavtaler kan overdras. Ny leietager må kreditt godkjennes. Den gamle kunden sier opp på et eget skjema, ny kunde må signere ny avtale. (Santander)

Man betaler en avtalt fast sum pr mnd. Ved inngåelse av avtalen forekommer det vanligvis en startleie på 10-20 % av bilens kjøpesum. Det fungerer som egenkapital, et forskudd som reduserer måndeds leien du skal betale.

Ved privatleasing er det jo da finansieringsselskapet som eier bilen og dermed fører du ikke opp bilen i selvangivelsen.Dersom du mottar kjøregodtgjørelse fra arbeidsgiver, kan privatleasing være et godt alternativ å benytte denne godtgjørelsen til.

Så kort oppsummert er fordelene ved privatleasing:

-du får en ny og sikker bil

-slipper å ta opp lån

-slipper å binde opp kapital

-stor forutsigbarhet over månedlige kostnader

-slipper å selge bilen etter endt leasingperiode, slipper overraskende verditap. Teknologiutvikling og politiske vedtak kan skape usikkerhet på verdi.